100 år med kultur i Lillestrøm

Publisert 12. mars 2026

Stor fotoutstilling på Stjerneplassen utenfor Lillestrøm Kultursenter. Se bilder av Lillestrøm Kultursenter gjennom 100 år (1926-2026)!

Fra kino til kulturhus – og regional møteplass

Lillestrøm Kultursenter har – i samarbeid med Romerikes Blad – gleden av å presentere sin historie i bilder. Bli med tilbake i tid – til det første spadetaket, til den første lydfilmen og den første teateroppsetningen, til kino under andre verdenskrig, til oversvømmelse, oppussing og nedstengning. Deretter gjenåpning og storsatsning!

Historien til Lillestrøm Kultursenter er spennende, og bildene fra de ulike epokene er spektakulære! Romerikes Blad har gjort en fantastisk jobb med å samle alle bildene i sitt rikholdige arkiv, som de nå tilgjengeliggjør til glede for alle i forbindelse med vårt jubileum. Tusen hjertelig takk!

Utstillingen kan du se på Stjerneplassen utenfor Lillestrøm Kultursenter til og med 25. mai.
Foto alle bilder (dersom ikke annet er merket) er ved Romerikes Blad.

Fra byggingen av Lillestrøm kino på midten av 1920-tallet. Byggingen startet høsten 1923 og ga arbeid til mange mann i en tid med høy arbeidsløshet. Kommunen brukte et helt års budsjett på kinoen.

Lillestrøm kommunale Kinoteater ble åpnet 12. mars 1926 og viste stumfilmen Glomdalsbruden. Dette var landets tredje største kinosal, med 820 sitteplasser i galleriet og 200 ståplasser i salen. Den første teaterforestillingen som ble oppført, var Hamlet i 1926.

Lillestrøm Kinoteater, 1927. Kinoen var svært populær og ga kjærkomne inntekter til kommunen, som benyttet overskuddet til folkekjøkkenet, Lillestrøm Bad, idrettsplassen, turberkolose-syke og andre formål herredsstyret vedtok.

Den første lydfilmen som ble vist på Lillestrøm Kino, var Rio Rita i 1930.

Totalt var kinobygget på 750 kvm., og den gang lå det nærmest helt ute på landet og ruvet i landskapet.

Teatersalen startet som kino i 1926 og ble omgjort til kultursenter på begynnelsen av 1990‑tallet.

April 1940: To dager etter det tyske angrepet på Norge, marsjerte tyske soldater inn i Lillestrøm. De ønsket å ta kontroll over viktige byer og kommunikasjonslinjer. Det skulle vise seg at tyskerne ble ivrige kinogjengere. Det ble svært upopulært blant folk i Lillestrøm. De reagerte på at tyskerne snek i køen og forlangte halv pris. Lillestrømlingene ville heller ikke sitte sammen med norske NS-folk. Dette førte til stor pågang på den private kinoen på Strømmen.

Fra 1947 til 1962 drev Astrid Høgden jordmor-praksis i egne lokaler i Lillestrøm Kinoteater. Hun var en fremoverlent dame og reiste rundt på hjemmebesøk og fødsler på motorsykkel. Hun var gift med tidligere kinosjef Olaf Høgden.

Olaf Høgden ble ansatt som kinosjef i 1937, men ble sparket og fengslet av tyskerne i 1941 fordi han ikke lot tyskerne snike i kinokøen. Han fikk komme hjem igjen etter et år, fordi hans kone var syk.

Jordmor Astrid Høgden med et av barna hun tok imot på Lillestrøm Kinoteater.

**Den første som ble født på kino’n:**
Ole Kristian Hallingstad (79) var den aller første som kom til på fødestuen på Lillestrøm Kinoteater, i 1947.
Han ble tatt imot av sin bestemor, Astrid Høgden. Familien bodde i en leilighet på kinoteateret og Hallingstad husker godt mange hyggelige juleselskap familien hadde i foajeen, som de kunne benytte som sin egen stue. I Teatersalen lekte ungene gjemsel. I helgene fikk han se de store filmene han egentlig ikke var gammel nok til å se. Han fikk dog aldri med seg slutten på filmene. Bestefar hentet ham før lyset ble slått på.

På 50- og 60-tallet var Lillestrøm Kinoteater byens store møteplass, som det fortsatt er i dag. Kulturlivet blomstret og i 1964 ble hele fronten bygget om med plakatmontre og nytt billettkontor.

1961: Lillestrøm Kultursenter til høyre i bildet. Bensinstasjonen “Døgnet rundt” ser du nederst på bildet. På hjørnet av Jonas Lies gate og Brugata ligger plankestabler for Lillestrøm Dampsag og Høvleri.

Demonstrasjon i forbindelse med Entebbe-filmen, mai 1977.

De originale granittsøylene forsvant fra Lillestrøm Kinoteater i 1964, da inngangspartiet skulle moderniseres.

I mange år lå de i et steinhuggeri i Askim. Bonde og arkitekt Asbjørn Braarud kjøpte søylene, som i dag står på gården hans i Ørje i Østfold.

Anna Mørkhagen på Lillestrøm kino var damen i billettluken alle kjente!

Det ble gjort forsøk på å gjenåpne Lillestrøm Kinoteater basert på dugnad utført av lag og foreninger under ledelse av Skedsmo Musikkråd. Dette forsøket strandet. Ideen var imidlertid sådd og styret i Lillestrøm Musikkorps satte i gang. De tok kontakt med daværende formann i Romerike Krets av Norges Musikkorps Forbund, Arne Sømhovd, som hadde gode kontakter i byggebransjen.

**Den 17. april 1991 stiftet Lillestrøm Musikkorps Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum med kr. 200 000 i stiftelseskapital. Disse pengene ble lånt av Lillestrømbanken.**

**Lillestrøm Musikkorps anno 1992.**
Advokat Egil Fredum kjøpte Lillestrøm Kinoteater for kr 2,5 millioner av Skedsmo Kommune. Skedsmo Kommune stilte så kjøpesummen til disposisjon for renovering av Lillestrøm Kinoteater. Arne Sømhovd tente på ideen om å sette i stand huset gjennom et samarbeid mellom foreningslivet og næringslivet. Kjente håndverksbedrifter, som Kristian Stensrud & Sønn AS, Rørlegger Andenæs AS, Malermester Erling Strand AS og Lefdal Installasjon AS stilte i god dugnadsånd opp med gode priser og pågangsmot.
**Lillestrøm Musikkorps leverte flere tusen dugnadstimer på frivillig basis.**

Lillestrøm Musikkorps pusset opp et forfalt Lillestrøm Kinoteater på dugnad og stiftet Lillestrøm Kulturforum. Takket være denne innsatsen kunne Lillestrøm Kultursenter åpne i ny drakt i 1991.

Erik Myhrer (t.v.), Stein Eriksson og Lars Otto Ullereng ved Lillestrøm Kinoteater gleder seg over at det ambisiøse prosjektet blir en realitet.

Åpning av Lillestrøm Kultursenter i 1991 ved kulturminister Åse Klevland (t.h.), Ole Kristen Harborg (konferansier) og Barbara Gulbrandsen (ordfører i Skedsmo kommune).

31. august 1991: Folk slukker tørsten på kafeen utenfor Lillestrøm Kultursenter.

2. september 1991: Styret i stiftelsen besluttet å bevilge kr 10 000 til et skisseprosjekt for et nytt kulturhus.
Kl. 09.00, 09.09.1999 ble skissene presentert for ordfører Andreas Hamnes, som sa klart i fra at det ikke var aktuelt med noe nytt kulturhus for Skedsmo kommune. På vei ut døren sa han imidlertid: «Hvis dere kan få til en modell hvor det er et samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivilligheten, så skal vi se på det.»

Og ordførerens innspill ble fulgt. Etter noen år med planlegging og arkitektkonkurranse, ble Lillestrøm Kulturbygg AS stiftet den 21. september 2004.
Selskapet hadde tre eiere:
ØIE Entreprenør AS      45 %
LillestrømBanken          45 %
Skedsmo kommune      10 %

Kommunalbanken stilte med byggelån med lånerente på 1,9 %. Hele lånesummen ble umiddelbart overført og satt på konto i LillestrømBanken, til rente på 2,1 %. ØIE Entreprenør AS bygde med «åpen bok» og 10 % påslag. Stiftelsen var med overalt og dugnadsånden var fortsatt til stede.

Ordfører Andres Hamnes i Skedsmo kommune (t.v.) og styreleder i Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum, Erik Myhrer, er klare for byggestart av “nye” Lillestrøm Kultursenter i september 2004.

Fra bygging av «nye» Lillestrøm Kultursenter i 2004.

Den ærverdige salen har 600 sitteplasser og har beholdt sitt historiske preg fra 1926.

Det historiske interiøret har blitt ivaretatt gjennom bevisste restaureringer og moderniseringer.

I 2006 åpnet «nye» Lillestrøm Kultursenter, med påbygg på begge sider av den opprinnelige bygningen.

LILLESTRØM KULTURSENTER GJENNOM TIDENE:

1926: Lillestrøm Kinoteater blir bygget og kommunen bruker et helt års kommunebudsjett på satsingen.
1987: Lillestrøm Kinoteater var sterkt preget av forfall og det var kaldere inne i bygningen, enn ute. Da kinolerretet datt ned under en kinoforestilling, bestemte Skedsmo Kommune seg for å stenge virksomheten.
1991: Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum blir stiftet den 17. april. Lillestrøm Musikkorps stilte med stiftelseskapital på kr 200 000, lånt av LillestrømBanken. Stiftelsens første styre besto av Arne Sømhovd (styreleder) og styremedlemmene Erik Myhrer, Bjarne Sivertsen, Lars Otto Ullereng og Jan Harald Dammen.
1991: Re-åpning ved Åse Kleveland under navnet Kultursenteret Lillestrøm Kinoteater. Stein Eriksson ansettes som driftssjef.
1992: Stiftelsen kjøper Lillestrøm Kinoteater av Egil Fredum, med ekstern finansiering fra LillestrømBanken.
1993: Guro Hovind ansettes som sekretær. Skedsmo kommune kjøper bygningen og overta gjeldsforpliktelsene. Det oppnås bedre driftsavtaler med Skedsmo kommune for kulturfaglig og teknisk drift.
1994: Lars Otto Ullereng ansettes som daglig leder og Lillestrøm Kultursenter får status som regionalt kulturbygg.
1995: Eiendommen overførtes til Skedsmo kommune.
1999: Arne Sømhovd gir seg som styreleder i stiftelsen. Erik Myhrer overtar. Stiftelsen bevilger kr 10 000,- til skisser av et nytt kulturhus.
2006: Nybyggene – ett på hver side av den opprinnelige bygningen – står ferdig.
2020: Lillestrøm Kultursenter holder stengt i lange perioder grunnet pandemi.
2021: Lillestrøm Kultursenter jobber med øvingssalene i Kvartal 1, som åpnet i 2022.
2025: Lillestrøm Kultursenter setter rekord i både antall solgte billetter og resultat.
2026: Lillestrøm Kultursenter fyller 100 år og feirer gjennom hele året!

Anne Grete Preus fra konsert på Lillestrøm Kultursenter i 1997.

Gaute Ormåsen, fra innspillingen av Idol i 2003.

Morten Harket holder konsert på Lillestrøm Kultursenter 1997.

Gro Harlem Brundtland og Reiulf Steen på Arbeiderpartiets valgmøte i Lillestrøm, 1985.

Einar Gerhardsen (Ap) besøker Lillestrøm og Lillestrøm kinoteater i 1982.

Ellen Nicolaysen med barn fra lokale kor,1991.

Fra et norsk/sovjetisk kulturtreff i 1982.

Liv og røre utenfor kafeen på Lillestrøm Kultursenter i 1991.

I 1980 kunne du se filmen Pinocchio på Lillestrøm kinoteater.

H. M. Kongens Garde marsjerer i gatene ved Lillestrøm kino, 1985.

Vannlekkasje førte til store skader på Lillestrøm Kultursenter i 1988.

Lokalene holdes stengt på grunn av asbestfunn, 1989.

Stolene i Teatersalen gis bort til publikum i 1989, det skal investeres i nye.

Åpning av Lillestrøm Kultursenter i 1991 ved Åse Klevland (t.h.), Barbara Gulbrandsen.

Jan Østnes og medmusikantene i Østnes Oldtimers, 1998.

Lars Otto Ullereng (daglig leder) og Erik Myhrer (styreformann) ved Lillestrøm Kultursenter, forteller at det har vært et eventyr å være med på utviklingen av Lillestrøms storstue.

Stein Eriksson og Guro Hovind Berntsen var de to første ansatte på Lillestrøm Kultursenter.

Jan Kåre Øyens tegning av Lillestrøm Kultursenter fra 2006.

Følg med på det spennende programmet vårt HER!